Hovedmålgruppa er engelsklærere i land der engelsk blir undervist som fremmedspråk. ENRICH bygger på premisset om at “for barn som vokser opp i flerspråklige omgivelser», vil de andre språkene elevene kan utenom morsmålet, og uansett hvor godt de kan dem, «ikke bli sett på som «fremmede», men som redskap for å kommunisere med folk i verden» (‘Support of the stakeholder consultation in the context of the Key Competences review’, [Støtte fra stakeholder-konsulenter i forbindelse med rapport om nøkkelkompetanse], EC, 2017, s. 12). Dette refererer først og fremst til den omfattende bruken av engelsk som lingua franca (ELF), dvs. et felles språk, på ulike områder av sosialt og profesjonelt liv (f.eks. i forretningslivet). Her har engelsk gått fra å være fremmedspråk til "å bli felleseie" (Widdowson, 2013, s. 193). Dette gjelder også barn. Forskning viser at dagens barn, uavhengig av alder, bruker engelsk for å samhandle med mennesker over hele verden, selv med folk som deler morsmålet deres (f.eks. i sosiale nettverk der engelsk er et «symbol på modernitet» (‘Lingua Franca», EC, 2011, s. 25). På den måten omfavner de språket som «sitt» (jfr. Ehrenreich, 2018; Vettorel, 2016). Det samme gjelder migrant- og flyktningbarn. For dem er engelsk en ‘bro’ til vertssamfunnet og et middel til å eksponere sine egne sosiokulturelle verdier (Jfr. Guido, 2018).

Allikevel blir engelsk fortsatt hovedsakelig undervist som et «fremmed» språk, dvs. som «eid av dem som har engelsk som morsmål» (Widdowson op.cit.), snarere enn som et «felles» språk – noe som hindrer elever i å realisere sitt potensial som effektive engelskbrukere (Sifakis, 2019). Forskning viser at engelsklærere faktisk prioriterer områder som i dag oppfattes som langt mindre viktige (f.eks. korrekt språkbruk på nivå med morsmålsbrukere, morsmåls-kultur (jfr. Seidlhofer, 2018). De tar ikke inn over seg a) den måten engelsk har forandret seg til et redskap for gjensidig forståelse, tilgang til andre kulturer og til selvutfoldelse (jfr. Jenkins, 2015) og b) en utvidet forståelse av kommunikativ kompetanse (som for eksempel mediering, forhandling; Europarådets ‘CEFR, Companion Volume with new descriptors’ [Det europeiske rammeverkets tillegg med nye deskriptorer] (2017) og andre transversale ferdigheter (f.eks. kulturbevissthet; ESCO, 2018), som elever – inkludert elever med migrantbakgrunn – må utvikle for å kunne benytte ELF i samhandling på engelsk i dag og i framtida (f.eks. Kohn, 2016; Llurda et al, 2018). En hovedårsak til denne mangelfulle oppdateringen er at ELF-relaterte saker ikke er tilstrekkelig dekket verken i studiemateriale (f.eks. Galloway, 2018; Lopriore & Vettorel, 2016) eller i lærerutdanningen i Europa (f.eks. Dewey & Patsko, 2018; Sifakis & Bayyurt, 2018). Dette viser det presserende behovet som eksisterer for et transnasjonalt prosjekt som har som fokus å utvikle relevant lærerkompetanse.