ENRICH legger stor vekt på å støtte engelsklærere i:

• å utnytte fordelene ELF kan ha som del av en inkluderende pedagogisk tilnærming i flerspråklige klasserom, dvs. klasserom med elever som har mer enn ett språk til disposisjon (uansett kompetansenivå). Det kan være elever med innvandrerbakgrunn, enten nylig ankomne eller første- og andre-generasjons immigranter, flyktninger eller asylsøkere;
• å bruke innovative undervisningsmåter, som f.eks. transspråking (translanguaging), og egnet kulturelt innhold for å utvikle elevenes ELF-relaterte kommunikative kompetanse og for å utvikle andre transversale ferdigheter som er avgjørende for fremtidig ansettelse i arbeidslivet og sosial inkludering i dagens stadig mer flerspråklige verden.

Prioriteringene i ENRICH-prosjektet bygger på en rekke studier og rapporter utført i regi av EU-institusjoner, deriblant Europa-kommisjonen (EC) og Europa-parlamentet (EP). Flerspråklighet vektlegges i EU (jfr. Europarådets ‘Konklusjoner om flerspråklighet og utviklingen av språkkompetanser’, som kom i 2014), nå som det flerspråklige klasserommet har blitt normen snarere enn unntaket, på grunn av globalisering, mobilitet innenfor Europa og internasjonal migrasjon (Eurostat, 2017; PISA 2015, Results, OECD, 2016). Selv om vi har sett stor framgang innenfor rammen av ‘European Strategy for Multilingualism’ [Europeisk strategi for flerspråklighet] (se Saville & Gutierrez Eugenio, 2016 ved behov for en EP-studie), viser forskningen allikevel at «nåværende holdninger og aktiviteter i skolen fremdeles ikke fører til likeverdig behandling av flerspråklige barn» (‘Rethinking language education at schools’ [‘Nytt blikk på språkopplæring i skolen’], EC, 2017, s. 3), spesielt når det gjelder barn med innvandrerbakgrunn. Forskningen viser, for eksempel, at konsekvensen av «begrenset tilgang til adekvat støtte for elever når det gjelder hjelp til å overvinne «språk- og/eller kulturelle barrierer», resulterer i at innvandrerbarn har en tendens til å avslutte skolegangen tidlig (‘Tackling early leaving from education and training’ [‘Hvordan takle tidlig avbrudd i skolegang og opplæring’], EC, 2015, s. 4). Samtidig, og til tross for forsøk på integreringstiltak i skolen og i vertssamfunnet generelt, forblir flere barn i flyktning- og asylsøkende familier i en ugunstig stilling på grunn av «mangelen på etablerte nettverk og muligheter» - nettverk som kunne ha gitt elevene mulighet til å knytte bånd seg imellom og til vertssamfunnet  gjennom «dialog [og] utveksling» ved hjelp av et felles språk (‘EU-funding for cultural work with refugees’ [EU-finansiering av kulturelt arbeid med flyktninger], EP 2017, s. 21). Det faktum at undervisning i flerspråklige klasser og spesielt i klasser som har elever med innvandrerbakgrunn, «ikke er tilstrekkelig vektlagt i videreutdanning for lærere» (‘School development and excellent teaching’ [Skoleutvikling og fremragende undervisning], EC, 2017, s. 15), er et område der lærere har behov for mer opplæring (jfr. ‘Teaching and Learning International Survey’ [Internasjonal kartlegging av undervisning og læring], EC, 2014).

For å få til reell støtte til elever med innvandrerbakgrunn (f.eks. flyktninger) slik at de kan realisere sitt utdanningspotensial og sin fremtidige profesjonelle utvikling, framhever EUs utdanningspolitiske rapporter et sterkt behov for å «tenke fundamentalt nytt» om fremmedspråkopplæring i lys av de kravene som oppstår i en «stadig mer globalisert verden» (‘Rethinking language education at schools’ [‘Nytt blikk på språkopplæring i skolen’], EC, 2017, s. 1-5). Dette betyr å sørge for at elevene utvikler de kommunikative og transversale ferdighetene (f.eks. kulturbevissthet) som er nødvendige for å få seg arbeid og inkluderes sosialt, «gjennom språk som brukes i internasjonal kommunikasjon,» og som «øker gjensidig forståelse og gir tilgang til andre land og kulturer» (ibid). Dette krever selvsagt “ny kompetanse” hos lærerne (‘Rethinking education, investing in skills’ [‘Nytt blikk på utdanning: Investering i ferdigheter], EC, 2012, s. 10). Engelsklærere spesielt «burde [kunne] anerkjenne den nye rollen engelsk [har] som lingua franca» i Europa og ut over Europas grenser (EP, op.cit. 2016, s. 37), dvs. engelsk som et flerspråklig redskap i kommunikasjon mellom folk fra ulike språklige og kulturelle bakgrunner (‘Conceptualising ELF’ [Hvordan danne seg en forestilling om ELF], Mauranen, 2018) og som en nødvendig forutsetning for suksess i yrkeslivet (EC, ‘Languages and employability’ [Språk og utsikter til arbeid], Araújo et al, 2015). Profesjonsbasert videreutdanning som kan øke engelsklærerens bevissthet om den viktige rollen engelsk har for å knytte elever sammen, knytte dem til lokalsamfunnet og knytte dem til verden, er svært viktig. Lærerne må settes i stand til å bruke innovative språkundervisningsstrategier som f.eks. transspråking og kulturelt innhold som er spesielt egnet til dette formålet (‘Rethinking language education at schools’ [‘Nytt blikk på språkopplæring i skolen’], EC, 2017).